De to siste dagene i Cartagena skulle nytes til fulle, særlig når Elin var kommet seg til hektene etter en liten dose sjøsyke ++. Innkvartert på Lunas Castle støtte vi titt og stadig på våre venner fra seilturen og kastet oss sammen med noen av dem på Partybussen som noen andre turister hadde tipset dem om.. Vi var litt skeptiske i starten ettersom vi så for oss en slags russebuss med dårlig popslagers og fulle turister, men vi ble ganske så posistivt overrasket.. Det som ventet oss var nemlig en bisarr blanding av en skranglete rutebuss og sightseengbuss spedd på med fem gamle karer som slo til med colombianske sanger i kompani av trekkspill og maracas! Elin slo på stortromma og hamstret inn diverse instrumenter slik at vi alle fikk bidratt til stemningen:) At drinker var inkludert gjorde jo også sitt for at hoftene fikk svingt seg mens bussen kjørte gjennom Cartagenas gater.
Etter to timers farting gjennom byen inkludert et stopp med dans og breake-ring, ble vi shippet til et av byens utesteder hvor vi svingte oss gjennom hele natten. Noen rare blikk ble det muligens når den australske gjengen vi hadde teamet oss opp med fikk snakket stakkars Janne til å vise hvordan denne norske "reke dansen" så ut, og fikk lurt oss alle med på tøysete leker som kanskje er normale down under, men ingen andre steder på kloden... men moro var det!
Den siste dagen i varmen startet som seg hør og bør på favoritt kafeen vår for en bedre frokost for deretter å tusle gjennom de trange gatene i gamlebyen. Enten var temperaturen blitt noe mer gjestmild ellers så hadde vi blitt avklimatisert for sannelig perspirerte vi ikke slik som vanlig, åsså den siste dagen da gitt.. Et lite snev av shopping ble foretatt, men den største utgiften gikk til et fantastisk siste fiskemåltid for de reisende! Da vi hadde svidd av de siste colombianske pesosene våre (nøye beregnet for at vi ikke skulle ende opp med flere tusen pesos i lommeboka på vei hjem) trakk vi opp på Lunas Castle baren og tilbrakte de sene nattetimer med å ta en (kun én - vi hadde jo ikke mer cash igjen) avskjedspils med seilturgjengen! Etter tre timers søvn inkludert litt skrål og skrik fra Kathrine, som drømte at hun ble påkjørt av en hest med kjerre der hun lå i øverste køye på dormatoriet, vendte vi snuten hjemover.
Fire uker gikk altfor fort, men det har vært en fantastisk tur i et utrolig vakkert land! Menneskene her er utrolig vennlige og vi har møtt trivelige folk hvor enn vi har dratt. Ikke minst har damene har vært en gleeede å reise med og jeg ser allerede frem til neste tur med las muchachas:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar