Chicamocha nasjonalparken paa veien mellom San Gil og Bucaramanga skulle vaere et fantastisk sted aa paraglide, saa damene kastet seg ut paa nye eventyr. Chicamocha bestaar av en nydelig canyon omgitt av hooye fjell, med hooyder paa 1450 moh. Med fantastisk utsikt, spente vi paa oss utstyret, og tok loopefart utfor fjellet. I 30-45 min svevde vi over det vakre landskapet, men det var ikke nok, vi ville hooyere, fortere, lengre! Elin, Kathrine og Elisabeth fikk ikke helt oonskene sine oppfylt, mens Janne sirklet hooyt over oss andre, og slo saltomotale paa saltomotale i luften sammen med hovedinstruktooren. Jannes "Estoy un poco malo" hjalp lite, og leded bare til flere runder. Vel nede paa bakken, og noe groenn i ansiktet sa hun seg likevel veldig fornoyd med turen som alle vi andre gjorde ogsaa!
Travle som vi er pakket vi sakene vaare samme kveld, og satte oss paa nattbussen videre til Medellin og blomsterfestival. Noe medtatte etter en kald busstur (aircondition paa 16 grader er visst den ideelle sovetemperatut i dette kontinentet) var vi likevel hele naar vi kom frem til Saman hostel. Etter frokost traff vi igjen paa vaare venner fra paraglidingen, som besto av en tysker, en oesterriker og en spanjol som viste seg aa vaere riktig saa trivelige. (Det er tydelig at Lonely Planet har stor innflytelse paa de reisende - gjennom Colombia har vi stadig truffet paa de samme ansiktene!) Sammen med vaart entourage tok vi turen til blomsterfestivalen, som denne dagen besto av en hesteparade hvor blomstene var heller fravaerende (bortsett fra vaare nyinnkjopte blomsterhalsbaand ala Hawaii - dumme turister..). Paraden besto av flust med hester med fulle ryttere og publikum, men inkluderte ogsaa god stemning og mye liv! Etterhvert foeltes det som vi var en del av paraden, da fire staker av noen jenter og en enormt hoey og blond tysker fort ble lagt merke til. Vennlige som vi er stilte vi villig opp paa bilder med bestemoedre, soenner, og hele storfamilien. Istedenfor aa rope paa rytterne ble det etterhvert ropt paa "gringos, gringos", muligens noe hoeyere naar Elin og Elisabeth valgte aa akseptere tilbudet om aa hoppe paa en hest hver.. Det toppet seg da vi ble bedt om aa holde barna deres, og vi trakk oss stille tilbake til hostellet for en liten siesta. Festivallivet fortsatte utover kvelden paa diverse salsasteder, og vi var allerde velsig fornoyd med Medellin og festivalen etter en heidundranes dag!
Selv om vi gledet oss til storbylivet i Medellin hadde vi nok litt problemer med aa tilpasse oss de foerste dagene. Det inkluderte at vi litt for lett sank sammen forran tven med Simpsons maraton foer vi klarte aa komme oss ut for aa oppleve byen. Likevel fikk klarte vi aa inkludere baade hoeykultur og litt mindre hoey kultur i oppholdet, blandt annet i form av byvandring med pils i parken, utendoers klassisk konsert den ene dagen og jazzkonsert den neste, og aa ta taubanen opp et fjell for en nydelig utsikt over byen. Selve turen i taubanen var veldig fin, men endestasjonen var langt inni en skog midt i ingensteds. Skjoente ikke helt hva som var meninga med det, men vi fikk krysset det av paa sightsing lista i alle fall.
Elin foelte seg ikke helt paa topp en del av disse dagene, men damene trivdes godt med aa nyte den mer avslappende temperaturen og henge rundt i et rolig tempo. Damene vet aa nyte livet, og koste seg stort med enorme mengder kaffe av alle slag og diverse herligheter fra gatehjoerner. Det var noedvendigvis ikke veldig mye aa se i Medellin (botrsett fra at Medellin er en by kjent for sine billige plastiske operasjoner, noe som var svaert synlig i bybildet), men hadde en herlig atmosfaere. Vi fikk blandt annet hilse paa en av puppene til en eldre bohemdame i en park, som hun fant det for godtbefinnende aa vise til oss naar vi gikk forbi. Ok. Det som for mindre enn ti aar siden var kjent som en av verdens farligste byer var altsaa blitt riktig saa trivelig! Vi er alle enige om at menneskene i Colombia er noen av de vennligste vi har moett! Flere ganger naar vi har blitt random stoppet paa gaten av mennesker som bare vil hilse eller ta bilde har navnet Uribe kommet opp, og det er tydelig at presidenten er en populaer mann. Andre ganger kommer folk over for aa be oss vaere forsiktige med veskene, eller kort og godt oenske oss velkommen til Colombia! Fantastisk!
Dagene i Medellin ble ogsaa brukt til aa planlegge en aldri saa liten utflukt - noe som vi kommer tilbake til i neste innlegg!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar