Siste dager i Cartagena; shopping light og partybuss!

De to siste dagene i Cartagena skulle nytes til fulle, særlig når Elin var kommet seg til hektene etter en liten dose sjøsyke ++. Innkvartert på Lunas Castle støtte vi titt og stadig på våre venner fra seilturen og kastet oss sammen med noen av dem på Partybussen som noen andre turister hadde tipset dem om.. Vi var litt skeptiske i starten ettersom vi så for oss en slags russebuss med dårlig popslagers og fulle turister, men vi ble ganske så posistivt overrasket.. Det som ventet oss var nemlig en bisarr blanding av en skranglete rutebuss og sightseengbuss spedd på med fem gamle karer som slo til med colombianske sanger i kompani av trekkspill og maracas! Elin slo på stortromma og hamstret inn diverse instrumenter slik at vi alle fikk bidratt til stemningen:) At drinker var inkludert gjorde jo også sitt for at hoftene fikk svingt seg mens bussen kjørte gjennom Cartagenas gater.

Etter to timers farting gjennom byen inkludert et stopp med dans og breake-ring, ble vi shippet til et av byens utesteder hvor vi svingte oss gjennom hele natten. Noen rare blikk ble det muligens når den australske gjengen vi hadde teamet oss opp med fikk snakket stakkars Janne til å vise hvordan denne norske "reke dansen" så ut, og fikk lurt oss alle med på tøysete leker som kanskje er normale down under, men ingen andre steder på kloden... men moro var det!

Den siste dagen i varmen startet som seg hør og bør på favoritt kafeen vår for en bedre frokost for deretter å tusle gjennom de trange gatene i gamlebyen. Enten var temperaturen blitt noe mer gjestmild ellers så hadde vi blitt avklimatisert for sannelig perspirerte vi ikke slik som vanlig, åsså den siste dagen da gitt.. Et lite snev av shopping ble foretatt, men den største utgiften gikk til et fantastisk siste fiskemåltid for de reisende! Da vi hadde svidd av de siste colombianske pesosene våre (nøye beregnet for at vi ikke skulle ende opp med flere tusen pesos i lommeboka på vei hjem) trakk vi opp på Lunas Castle baren og tilbrakte de sene nattetimer med å ta en (kun én - vi hadde jo ikke mer cash igjen) avskjedspils med seilturgjengen! Etter tre timers søvn inkludert litt skrål og skrik fra Kathrine, som drømte at hun ble påkjørt av en hest med kjerre der hun lå i øverste køye på dormatoriet, vendte vi snuten hjemover.

Fire uker gikk altfor fort, men det har vært en fantastisk tur i et utrolig vakkert land! Menneskene her er utrolig vennlige og vi har møtt trivelige folk hvor enn vi har dratt. Ikke minst har damene har vært en gleeede å reise med og jeg ser allerede frem til neste tur med las muchachas:)

Seilas fra Panama til Colombia, San Blas og Fritz the cat

Det ble en noe overraskende vending paa turen etter at de nye vennene vaare fra paraglidingen viste oss bilder fra en fantastisk seiltur fra Panama til Colombia gjennom de nydelige San Blas Oeyene. Etter mye fram og tilbake fikk vi booket fly og plass paa katamaranen Fritz the Cat med kaptein Fritz fra oesterrike, trompeten hans og et par grove vitser. Videre var vi en gjeng paa 16 personer pluss Luis (dekksgutt, gladkar, kokk og alt muligmann) og Fritz sin kjaereste Thula.
Litt komplikasjoner foerte til at damene kom fasihonably late ombord paa baaten og vi behoevde en liten lur etter aa ha kjoert igjennom en nasjonalpark med bekker og halsbrekkende svinger.. men saa fikk vi aapnet oeyene for det fantastiske omraadet vi skulle tilbringe de neste dagene: Hulter til bulter i det krystallklare vannet laa det smaa palmeoyer saa langt oeyet kunne se, kun bosatt av kuna-folket... vakkert. Som seg hoer og boer fikk vi disket opp mat tre ganger om dagen (med ferskbakt grovt broed(!!) til frokost) og kunne nyte godt av hjemmelaget lemonade (som Elisabeth fikk bidratt til og karret dermed til seg oppskriften paa) og vaar medbragte 2 liters dunk med moerk colombiansk rom.
Dagene har gaatt med paa aa spille volleyball, bade, lese, utforsking av oeyene, snorkling ved korallrev hvor dyrelivet var paa lik linje med et akvarium samt hummerjakt med en lokal Kuna mann (ikke en helt suksessfull fangst men snorklingen var eksepsjonellt bra!).
Paa kveldene har vi kost oss med god musikk og rom og mange drikkeleker, noen utsendte dro ogsaa i land og bygget baal paa oyen naer hvor baaten var ankret og assosiasjoene til Haakon Haakonsen var definitivt til stede. Paa nettene byttet vi paa aa sove under og over dekk under en fantastisk stjernehimmel:) En smule brente (Janne og Elisabeth) med delfiner hoppende foran baaten dro vi -etter to netter ved diverse oeyer- straka vegen over havet mot Cartagena, paa nattestid stod vi paa skift for aa passe paa baaten, en helt herlig opplevelse. Saa haerlig var det at en times skift ble til tre timer for Elisabeth som vekket oss alle til en helt utrolig soloppgang.. Kort sagt en fantastisk deilig tur som gav mersmak!
Sammen med en del av reisefoelget har vi naa innkvartert oss paa Media Luna hostell i Cartagena. I kveld er planen en bedre middag (hva?) og kanskje faar vi kvittet oss med rykkningen i dansefoten:)

Ekstremsport-light og blomsterfestival i Medellin

Chicamocha nasjonalparken paa veien mellom San Gil og Bucaramanga skulle vaere et fantastisk sted aa paraglide, saa damene kastet seg ut paa nye eventyr. Chicamocha bestaar av en nydelig canyon omgitt av hooye fjell, med hooyder paa 1450 moh. Med fantastisk utsikt, spente vi paa oss utstyret, og tok loopefart utfor fjellet. I 30-45 min svevde vi over det vakre landskapet, men det var ikke nok, vi ville hooyere, fortere, lengre! Elin, Kathrine og Elisabeth fikk ikke helt oonskene sine oppfylt, mens Janne sirklet hooyt over oss andre, og slo saltomotale paa saltomotale i luften sammen med hovedinstruktooren. Jannes "Estoy un poco malo" hjalp lite, og leded bare til flere runder. Vel nede paa bakken, og noe groenn i ansiktet sa hun seg likevel veldig fornoyd med turen som alle vi andre gjorde ogsaa!

Travle som vi er pakket vi sakene vaare samme kveld, og satte oss paa nattbussen videre til Medellin og blomsterfestival. Noe medtatte etter en kald busstur (aircondition paa 16 grader er visst den ideelle sovetemperatut i dette kontinentet) var vi likevel hele naar vi kom frem til Saman hostel. Etter frokost traff vi igjen paa vaare venner fra paraglidingen, som besto av en tysker, en oesterriker og en spanjol som viste seg aa vaere riktig saa trivelige. (Det er tydelig at Lonely Planet har stor innflytelse paa de reisende - gjennom Colombia har vi stadig truffet paa de samme ansiktene!) Sammen med vaart entourage tok vi turen til blomsterfestivalen, som denne dagen besto av en hesteparade hvor blomstene var heller fravaerende (bortsett fra vaare nyinnkjopte blomsterhalsbaand ala Hawaii - dumme turister..). Paraden besto av flust med hester med fulle ryttere og publikum, men inkluderte ogsaa god stemning og mye liv! Etterhvert foeltes det som vi var en del av paraden, da fire staker av noen jenter og en enormt hoey og blond tysker fort ble lagt merke til. Vennlige som vi er stilte vi villig opp paa bilder med bestemoedre, soenner, og hele storfamilien. Istedenfor aa rope paa rytterne ble det etterhvert ropt paa "gringos, gringos", muligens noe hoeyere naar Elin og Elisabeth valgte aa akseptere tilbudet om aa hoppe paa en hest hver.. Det toppet seg da vi ble bedt om aa holde barna deres, og vi trakk oss stille tilbake til hostellet for en liten siesta. Festivallivet fortsatte utover kvelden paa diverse salsasteder, og vi var allerde velsig fornoyd med Medellin og festivalen etter en heidundranes dag!

Selv om vi gledet oss til storbylivet i Medellin hadde vi nok litt problemer med aa tilpasse oss de foerste dagene. Det inkluderte at vi litt for lett sank sammen forran tven med Simpsons maraton foer vi klarte aa komme oss ut for aa oppleve byen. Likevel fikk klarte vi aa inkludere baade hoeykultur og litt mindre hoey kultur i oppholdet, blandt annet i form av byvandring med pils i parken, utendoers klassisk konsert den ene dagen og jazzkonsert den neste, og aa ta taubanen opp et fjell for en nydelig utsikt over byen. Selve turen i taubanen var veldig fin, men endestasjonen var langt inni en skog midt i ingensteds. Skjoente ikke helt hva som var meninga med det, men vi fikk krysset det av paa sightsing lista i alle fall.


Elin foelte seg ikke helt paa topp en del av disse dagene, men damene trivdes godt med aa nyte den mer avslappende temperaturen og henge rundt i et rolig tempo. Damene vet aa nyte livet, og koste seg stort med enorme mengder kaffe av alle slag og diverse herligheter fra gatehjoerner. Det var noedvendigvis ikke veldig mye aa se i Medellin (botrsett fra at Medellin er en by kjent for sine billige plastiske operasjoner, noe som var svaert synlig i bybildet), men hadde en herlig atmosfaere. Vi fikk blandt annet hilse paa en av puppene til en eldre bohemdame i en park, som hun fant det for godtbefinnende aa vise til oss naar vi gikk forbi. Ok. Det som for mindre enn ti aar siden var kjent som en av verdens farligste byer var altsaa blitt riktig saa trivelig! Vi er alle enige om at menneskene i Colombia er noen av de vennligste vi har moett! Flere ganger naar vi har blitt random stoppet paa gaten av mennesker som bare vil hilse eller ta bilde har navnet Uribe kommet opp, og det er tydelig at presidenten er en populaer mann. Andre ganger kommer folk over for aa be oss vaere forsiktige med veskene, eller kort og godt oenske oss velkommen til Colombia! Fantastisk!

Dagene i Medellin ble ogsaa brukt til aa planlegge en aldri saa liten utflukt - noe som vi kommer tilbake til i neste innlegg!!

Kjaere mamma og pappa!

Jeg har en daarlig og en god nyhet.

Den daarlige: Jeg har paraglidet..

Den gode: Jeg lever!!

I tillegg foregikk det paa et fantastisk sted over nydelige fjell og aaser i Colombia, saa jeg trenger ikke gjoere det igjen. Bilder kommer!