Karibiske strender, jungeleventyr og stekte maur

Siden sist har vi opplevd litt av hvert; uten at Elisabeth og Janne hadde tatt laerdom fra den drepende baatturen i Panama slengte vi oss alle fire i en baat fra Taganga til Parque National de Tyrona... Boelgene var saann passe skremmende og vi klamret oss fast samtidig som vi holdt paa aa knekke sammen av nervoes latter. Vi overlevde turen men det endre opp med at vi alle fikk bakender like moere som en godt marinert indrefilet. Vel fremme i parken ble vi alle maallose av hvor vakkert det var og tilbakte en lat dag paa stranden og i vannet. Vi peilet oss ut og knivet til oss noen hengekopeyer som var plassert i en aapen hytte ytters ute paa en fjellknaus mellom to nydelige strender, hva kunne vel vaere bedre enn aa vaakne opp til DEN utsikten?? For aa gjore en lang natt kort; den endte opp med storm i kastene og fire jenter som laa i hengekoeyer spent som seil med en gang vi bevegde oss ut av dem.. Natten ble tilbragt med ett vaakent oye, undrede paa om noen ville evakuere oss dersom det ble uforsvarlig aa la oss bli liggende. Men utsikten neste dag var upaaklagelig;)
En smule smaaslitne ble det en rolig start neste dag, men vi fikk bestemte oss for aa trosse elementene (les luftfuktigheten) aa hike til el Pueblito, en forlatt og tilgrodd indianerlandsby inne i jungelen. Med godt mot startet vi turen inn og opp i jungelen.. janne var noe bekymret for de store glatte stenene som maatte bestiges paa den til tider krunglete stien, men med fabelaktig teamwork (les "dytt og dra teknikken") kom vi oss forbi baade 70, 80 og 90% skiltene som markerte retningen til maalet. Det var ogsaa der det gikk litt galt, for damene var meget oppattt med aa studere de smaa maurenes flittige arbeid med blad-transport og naar vi loeftet blikket fra bakken synes vi stien hadde blitt litt vel ekstrem. Litt i tvil om vi hadde tustet oss vekk kastet eventyrerene Elin og Katzy seg i gang aa utforske veien videre og klatret opp skraaninger ved hjelp av lianer.. men etter utsagn som "det kan hende det er en sti her.. men jeg er ikke heeelt sikker" og naar en sykt intens og uidentifiserbar lyd fra tretoppene nermet seg fulgte vi en god fjellvettregel "det er ingen skam aa snu". Sannelig hadde vi gaatt av stien gitt, superlettet for at vi hadde valgt aa snu fant vi de restrende 10% av stien og landsbyruinene!
Tilbake paa campen innlosjerte vi oss i hengekoeyer lokalisert i ly for en eventuell ny storm og hygget oss med middag og cervezas sammen med to trivelige svensk/tyske broedre som var vaare hengekoyenaboer.
Siste dagen vaar i parken gikk med paa soling, leking i vannet og kokkosnoett spising foer vi tok en to timers trekking ut av parken forbi den ene vakre stranden etter den andre.
En siste kveld i Taganga ble brukt paa planlegging og en fest av en fiskemiddag:)
Naa har vi tatt turen til San Gil, en by i Santander omraadet som er kjent for sitt brede utvalg av ekstremsport aktiviteter. For aa komme oss hit har vi tatt en nattbuss som gikk overraskende greit, til tross for ekstrem air condition og stupbratte smale veier og noen magiske forbikjoeringer. Det hoerer med til historien at bussen var dultet borti en lastebil paa veien, men det gikk saa bra atte:)
Dagen i dag har vi brukt slentrende rundt i en liten og supersjarmerende koloniby 20 min utenfor San Gil hvor vi provde oss paa den eksotiske lokale spesialiteten hormigas (maur) som var stekte og dandert i en lekker saus over kalvemedaljonger og med en deilig salat paa siden!
I morgen skal vi ut paa ekstremsport-light eventyr, hva det blir faar vi vente aa se!

Gjoermebad, Taganga, eggende rytmer og fiskeherligheter

Siste dagen i Cartagena tilbrakte vi, noe spesielt, rullende i en herlig gjoermevulkan en times kjoering utenfor byen. Den medium store gryta midt i jungelen inneholdt lunken gjoerme som gjorde oss vektloese, samtidig som den visstnok gav oss en spaeffekt. Etter badet ble vi jaget ut i innsjoen av de lokale kvinnene som skrubbet oss rene som noen tiaarige smaajenter. Trivelig!

Det foerste oppholdet i Cartagena ble avsluttet med sosialisering paa hostellets takterrasse, foer damene foersokte aa loese opp hoftene med litt salsa light. Dansegulvene vi fant denne kvelden var ikke allverdens, noe som blandt annet inkluderte et stort utvalg prostituerte. Men naar damene blir varme i troeya legger man ikke merke til slike bagateller!

Vi satte kursen mot landligerer stroek, og er naa i Taganga, en trivelig og sjarmerende fiskelandsby oest for Cartagena. Det er fortsatt godt og varmt (!!!) saa overleppa til Janne og Elisabeth samt nesa til Kathrine faar kjoert seg. Alt vi kan si er at yr.no har gaatt paa en kraftig bommert, til vaar store glede! :)

Dag en skulle anvendes til planlegging av diverse trekkingturer, men ble hovedsaklig tilbrakt i hengekoeya paa frokostrestauranten og i solstoler paa den smukke Playa Grande, en kvikk baattur unna. Damene vet da aa ikke kjoere seg for hardt!

Loerdagen ble, som det hoer og boer for soerlendinger, paa fisketur. Sammen med tre britiske herremenn og to lokale fiskere dro vi ut paa boeljanblaa,hvor vi pilket et basseng av gullfisk. Janne fikk premien for minste gullfisk, Elisabeth for den stoerste, mens Kathrine tok den med stoerst oeye. Flott!! Kampen mot britene vant vi paa svaert ydmykende vis, noe vi ikke la skjul paa. Vi fikk ogsaa proeve oss paa fisking med harpun! Fangsten skulle selvfoelgelig fortaeres paa kvelden, men damene gjoer seg ikke like bra bak grytene som med fiskesnoeret.. Selv om det smakte fortreffelig var nok ikke kokketeknikken saa bra som den burde, saa hostellets pusekatt fikk tidenes herremaaltid. Vi skaalte i alle fall hjertelig for vaar kill it and grill it maaltid.

Vi gjorde et nytt forsoek paa planlegging dag to, og pga av varmen og de overivrige myggene har vi bestemt oss for aa droppe seksdagersturen til Ciudad Perdida. Desverre. Damene kjoerer heller en trekking light versjon, og tar straks turen ut til Tyrona nasjonalpark, hvor vi skal tilbringe de neste to nettene. Rapportene sier det skal vaere det man forventer av et karibisk postkort med mer, saa vi gleder oss!!!

Bilder kommer - stay tuned!

Cartagena, sol, svette og hete netter

Etter en svipptur til Miami landet vi i Cartagena og innlosjerte oss i gamlebyen. Det er et utrolig flott omraade med gamle bygninger og blomster over alt.. veldig vakkert med andre ord! Vi var jo skeptiske til vaeret her nede etter aa ha sett paa vaermeldingen at det regnet konstant, men der ble vi positivt overrasket, straalende sol med regnskyll paa kveldstid var det som moette oss.. og ekstreeeem luftfuktighet. Luftfuktighetsmaalerne vaare (haaret til Elisabeth og Janne) viser at fuktigheten er hoeyere enn baade Panama og Brasil i vinterhalvaaret.. dvs to skyer med haar som vugger frem og tilbake i den Colombianske vinden her nede..
Dag én maatte vi avklimatisere oss og skjeiet ut med den dyreste restauranten i gamlebyen.. litt ufrivillig og litt hakeslepp naar menyen ble servert, men naar colombianske 250.000 omregnes til ca 800NOK for fire personer er det jo ikke altfor gale. Allikevel hadde vi saapass daarlig samvittighet neste dag at vi tydde til frityrstekte diverse snack til middag dagen etter.. dette inntok vi i parken sammen de lokale sigoeynerne og gatemusikantene:)
Paa dagtid har vi, utenom aa toerke svetten, beveget oss rundt i gamlebyen med solhatter paa, spasert rundt den velkjente muren som omringer byen og kost oss med fersk tropisk frukt som selges paa omtrent hvert hjoerne. Paa kvelden koste vi oss med drink i haanden og en nydelig solnedgang over det karibiske hav.
Neste dag vaaknet vi til en en etterlengtet dusj, foer vi valgte oss en tur ut til Playa Blanca, en nydelig strand ca 30 min med baat utenfor byen. Det vi ikke tenkte paa var at nasjonaldagen til Colombia falt paa nettopp denne dagen og vi var ikke de eneste som ville paa stranden:) Smekkfull strand og paagaende massasjedamer var det som ventet oss. Men etter at Jentene gav etter for massasjepress (les. hardhendt innsmoering med groennsaape og sand) fikk vi nyte sola og den vakre stranden i ro og mak. En deilig lunsh med fisk og lemonade fikk vi ogsaa inkludert og det var en deilig dag.. At turen hjem ble en massasje i seg selv naar vi kjoerte gjennom den vaerste regnskuren i manns minne faar saa vaere, og nydusjet og fornoeyde trakk vi oss tilbake paa hostellet.
Plaanen fremover er aa bevege oss nordover til nasjonalparken Tayrona hvor hengekoeyer paa stranden venter paa oss:)